Stor-Oslo
Ut mot tog-skryt: – Bør være sannferdig
· Oppdatert
Regjeringen sier pengene til tog er på et historisk høyt nivå. – Direkte feil, svarer tidligere samferdselsminister.
– 160 kilometer i timen, ja ...
Norges samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) var imponert da hun i september fikk teste Østlandets nye lokaltog.
Kort tid senere ble statsbudsjettet lagt fram.
Og i et intervju med NRK sier den ferske statsråden at bevilgningene til jernbanen er på et historisk høyt nivå.
– Direkte feil
Det får Fremskrittspartiet (Frp) til å reagere.
– En statsråd bør være sannferdig i måten hun framstiller budsjettet på.
Det smeller det fra tidligere samferdselsminister for Frp, nå samfunnsøkonom i Civita, Ketil Solvik-Olsen.
Han mener Gunaratnams påstand er direkte feil.
– Det er en kraftig nedgang i de reelle bevilgningene til jernbanen.
Med seg har Solvik-Olsen tall fra Samferdselsdepartementet som støtter funnene hans.
For: Om du prisjusterer summene som er gitt, og ser på hva hver krone er verdt nå, så er det snakk om en nedgang.
2026 er året det er gitt minst til jernbanen siden 2019, viser tallene da.
Også i neste års budsjett er det satt av mindre enn de siste årene, og 5 milliarder mindre enn i toppåret 2021.
Totalt har jernbanen tapt over 25 milliarder kroner, mener Solvik-Olsen.
– Det er penger som hadde kommet godt med når jernbanen nå forfaller, og infrastrukturen svikter.
– Kraftig nedgang
Det er en nedgang i både reelle kroner og øre, men også en nedgang i andelen regjeringen bruker på statsbudsjettet, påpeker Solvik-Olsen.
– Anklager du statsråden for å bevisst villede?
– Jeg tror ikke de setter seg godt nok inn i konsekvensene av egne bevilgninger. De er for opptatt av å løfte frem noen små enkeltdeler av jernbanebudsjettet der de har gitt en økning.
– Men den store summen viser kraftig nedgang.
Nye tog og signalanlegg
Samferdselsminister Kamzy Gunaratnam (Ap) avviser at regjeringas togsatsing er en bløff:
– Nei, det er jeg ikke enig i.
– Men summen er jo lavere nå enn mange av de siste årene?
– Det vi gir nå, er en økning fra i fjor, og sikrer gjennomføringen av større jernbaneprosjekter.
Hun sikter blant annet til kostbare prosjekter i Moss og på Hamar.
Nye tog kjøpes også inn, og jernbanen er i ferd med å bytte ut deler av signalsystemet sitt.
Dette forklarer noen av de store summene som er gitt tidligere, mener statsråden.
– Masse penger er bundet opp i prosjekter som er satt i gang. Og det må vi jo respektere, for det er ting vi har vedtatt og sammen har planlagt skal gjennomføres, sier Gunaratnam.
Mer til vedlikehold
Og hun har rett i at de høye summene til jernbanen i 2021 og 2022 var på grunn av investeringer.
Over 60 prosent av pengene gitt til jernbanen i 2021 gikk til investeringer.
I år går derimot over to tredjedeler av tog-pengene til drift og vedlikehold.
– Vekslende regjeringer har ikke tatt godt nok vare på det vi allerede har. Det gjør vi nå. Det er noe av det viktigste vi kan gjøre, sier Gunaratnam.
Likevel: De setter av mindre til dette i neste års budsjett, noe som blant annet bekymrer direktør i Entreprenørforeningen Bygg og Anlegg, Audun Blegen:
– Det betyr at det blir flere permitteringer. Og det blir flere problemer på jernbanen, sa han til NRK forrige uke.