Norge
Matkjedenes prisjegere i retten – står om 4,9 milliarder kroner i gebyr
Dagligvaregigantene vil slå tilbake i retten mot påstander om at prisjegerne utgjør noe ulovlig samarbeid. Samtidig fortsetter prisjakten butikkene imellom.
– Dette er varer fra prisjegerne, men vi kaller de «prishjelperne».
Cristiano Aubert i Matsentralen løfter en pakke spagetti og tacolefser inn i en hylle. Det er kjølig på det enorme varelageret, og rundt ham står det pallevis med ulike varer.
Men varene han holder på med akkurat nå er litt annerledes. De kommer fra dagligvarekjedenes prisjegere, som handler hos konkurrentene for å følge med på hva ting koster.
Og når handleturen er over, kjøres varene til lageret. Der deles de ut til folk som trenger det.
Stat mot mat
Aubert anslår at Matsentralen får 50–60 kilo med varer fra prisjegerne hver dag.
Men denne uken har jegerne en annen, viktig rolle.
De er nemlig hovedtemaet når landets tre gigantiske dagligvarekjeder braker sammen med staten i retten.
Kjedene vil ha omgjort en bot på til sammen nesten 5 milliarder kroner de har fått for ulovlig prissamarbeid.
– For systematisk
I Norge har Rema 1000, Coop og Norgesgruppen 95 prosent av dagligvaremarkedet, ifølge Virke. Det står om hundrevis av milliarder i omsetning.
Med kjedene Rema 1000, Kiwi og Coop Extra står slaget om å være billigst.
For en del år siden ble de enige om å slippe hverandres prisjegere inn i butikken. Disse leste av prisene på varer i butikkene og sendte dette inn til hovedkontoret.
Slik kunne kjedene følge prisbildet dag for dag, gjerne flere ganger om dagen.
Men i 2018 gikk Konkurransetilsynet til aksjon mot de tre kjedene. For to år siden ga de et gebyr på til sammen 4,9 milliarder kroner.
Myndighetene mener det er lov å følge med på konkurrentenes priser. Men det er ikke lov å samarbeide.
Det mener de kjedene her har gjort, forteller advokat Lisa-Mari Moen Jünge hos Regjeringsadvokaten.
– Det er omfanget, hyppigheten og systematikken i det. Dette fikk tilnærmet et industrielt preg. Og det skapte en del uheldige effekter som virka negativt inn på konkurransen.
Grandisen dyrere?
Jünge trekker frem en typisk vare som eksempel: Frossenpizzaen.
– Det blir mindre å vinne på å sette prisen ned, hvis du vet at konkurrentene dine vil følge etter om kort tid. Det blir lite å tape på å sette prisen opp hvis du forventer at konkurrentene følger etter.
Dagligvarekjedene sier de ikke vil argumentere for hva de mener i media. I korte uttalelser skriver de likevel at de mener bruk av prisjegere har gitt lavere priser, og at de ikke har gjort noe feil.
Men i dokumenter de har sendt inn til Gulating lagmannsrett, mener eksempelvis Coops advokater at myndighetene bruker teorier.
Flere av kjedene viser også til egne analyser som viser noe annet enn det staten påstår.
Ti ukers rettssak
Etter at Konkurransetilsynet aksjonerte i 2018, ga de opprinnelig et gebyr til de tre kjedene på til sammen 21 milliarder kroner. Da mente myndigheten at kjedene ønsket å skade konkurransen.
I 2024 ble gebyret kuttet til 4,9 milliarder kroner, og tilsynet gikk bort fra påstander om å skade konkurransen. Dagligvareaktørene klaget til Konkurranseklagenemnda, som i fjor valgte å opprettholde gebyret. Dermed blir det rettssak i ti uker fremover.
– Det er nok den største saken i omfang vi har hatt her hos Regjeringsadvokaten. Det er en komplisert sak, men en viktig og spennende sak, sier Lisa-Mari Moen Jünge.
Rikholdig handlekurv
På varelageret på Ensjø i Oslo står folk fra ulike organisasjoner og plukker dagligvarer som de skal plukke.
Ladningen som daglig leder Cristiano Aubert i Matsentralen akkurat har mottatt, kan se ut som en røslig ukehandel for en familie: Tørkepapir, kjeks, frukt, tacoskjell – og alt mulig imellom.
– Prisjegerne er en viktig leverandør for oss. Og en leverandør av varer vi sjelden får tak i.